knall og fall
Vi går nedover den isete og snøfylte veien. Birte i fronten Stina litt etter. Klagende, hun menter at Birte går fortere en vanlig. Jeg bare går bak og holdt kjeft, gidder ikke bry meg, for de er uenige halvparten av tiden. De går rundt svingen, ned bakken og inn på plassen. Forsatt irritert på hverandre, og jeg diltene bak. Først entrer Birte døren og forsetter innover gangen, Stina følger etter, og skubber døren litt opp så den er åpen til jeg kommer. Jeg tar et skritt fram skubber opp døren helt, tar et skritt inn, sklir på det våte gulvet og snubbler i det sammenkrøllede teppe. Alt blir svart ett sekund, jeg befinner meg på rygg på det våte gulvet rett innenfor inngangsdøren. Jeg holder jeg på å dø av latter. Ser opp på fjesene rundt meg, en gjeng på fem-seks gutter og jenter. Litt lenger borte hører jeg at Birte og Stina ler høyt. Gutten rett femfor meg, “gutten med den røde genseren”, strekker ut armen og smiler, “la meg hjelpe den stakkars jenten opp?”. Jeg tar tak i hånden hans, prøver og ikke se på han. Oppfatter bare at han har rød genser og nesten blondt hår, og er kanskje femten-seisten år. Han trekker meg opp, og jeg flukter bortover gangen, leende med Birte og Stina bak meg som ler kansekje like mye om ikke mer.
“Så du falt for han du altså?”, spør Birte.
“Gjorde vel det.”, fikk jeg fram mellom latterhikstene.
Takk tilfeldige person med rød WESC-genser fra Standvik. You made my day.
