sikk sakk tikk takk
Jeg er glaest < ja” når jeg ikke tenker. Da går alt så naturlig og fint. Men, jeg har en tendens til og alltid overtenke ting å prøve for mye, bry meg for mye. Er sånn når jeg er på trening også, når jeg forteller megselv at dette skal du klare. For ja, jeg snakker med megselv. Så klarer jeg det ikke, for da bare tenker jeg og tenker jeg, og glemmer hele opplegget. Viss det er noe jeg vil si, så tenker jeg veldig mye på det, så ender jeg opp med å si noe annet.
Men så komer de dagene jeg er veldig glad eller bare avslappet. Dagene jeg føler meg kjekk, da skjer alt så fint. Selv om jeg faller og ligger strak ut, slår hånden ved et uhell, så går det greit. For jeg bryr meg ikke, jeg tenker ikke på at, å søren, nå skulle jeg ha sagt det eller gjort det. Ting bare kommer naturligt. Og det, det er en fin følelse.
jeg hvet jeg ikke gir mening, det er halve poenget. < ser du, nå tenkte jeg igjen, og irriterte meg over det jeg gjorde. haha. Men nå får jeg gå tilbake til den rotete raporten å håpe på at alt bare skriver segselv. hadde ikke det vert fint?
