kan de ikke te et hint
Sort, så hvitt, så sort, så hvitt igjen. Alt forblir hvitt. Ingen ting ser ut til å gå tilbake til sort. Ingen ting vil tilbake til blått, eller grønt heller. Bare hvitt, hvitt, hvitt.
Hvorfor må det være sånn? Hvorfor får vi besøk av underlige vesen som vi ikke liker. Hvorfor må vi leve med dem når vi ikke liker dem, og de vet at vi ikke liker dem. Hver måren våkner vi opp og skriker til dem at vi ikke vil ha dem her. Men bryr de seg? Nei, de forsetter med det vi hater mest.
Kanskje vi burde prøve noe nytt. Våkne hver måren med et smil, og fortelle dem hvor mye vi elsker dem. Men er det verdt det? For vi vil jo ikke såre noen ved å lyge heller.
